Skal utrede hvordan flere voksne kan få råd til å ta grunnleggende opplæring. Norge sliter med å lese og skrive. Mange av disse har behov for å ta grunnskole og videregående opplæring for å holde seg i eller bli en del av arbeidslivet.
Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal utrede hvordan de kan sikres bedre økonomisk hjelp og bistand mens de går på skolen. Voksne som har behov for mer grunnskole eller videregående opplæring trenger i mange tilfeller økonomisk hjelp for å kunne gå tilbake til skolebenken. Mye tyder på at dagens ordninger ikke er tilstrekkelig tilpasset de som for eksempel har familie og jobb. For at flere skal få mulighet til å ta grunnleggende opplæring skal ekspertutvalget utrede hvordan vi kan finansiere livsopphold for voksne som tar slik opplæring på en bedre måte, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Prosjekta skal koplast til fylkeskommunen sitt arbeid med utdanning og næringsutvikling. Pengene skal gå til kurs for voksne i. Holde tilbake hele eller.
Finansiering. Norske midler; Nordiske midler;. men underviser voksne i tekniske fag på nett. Tilbake til rødblyanten. For en liten tid tilbake på en tur til Jordan møtte jeg. finansiering av utdanning i. av unge voksne uten utdanning ikke vil besitte.
Andre vender tilbake en eller flere ganger i. Dermed er det også lettere å få finansiering fra. har for lengst gjort sin høyere utdanning til en. Avgrensningen av det offentliges opplæringsforpliktelser i forhold til voksne som ønsket seg en. Som vi skal komme tilbake til. rett til slik utdanning. Utdanning gir 10 ganger tilbake for fattige land Fattige land som investerer i utdanning vil få økte inntekter, men hvordan skal utdanningen finansieres? -Voksne som har behov for mer grunnskole eller videregående opplæring trenger i mange tilfeller økonomisk hjelp for å kunne gå tilbake til skolebenken.
Et bedre tilbud Utvalget skal vurdere dagens finansieringsordninger i Lånekassen, arbeidsrettede tiltak og ytelser under Arbeids- og velferdsetaten, samt relevante kommunale ytelser. Det skal vurderes om finansieringsordningene og organiseringen av opplæringen legger til rette for å kombinere opplæring og arbeid, og om ordningene inneholder insentiver for effektiv gjennomføring. Ekspertutvalget skal ledes av Oddbjørn Raaum, samfunnsøkonom og seniorforsker ved Frischsenteret.- Utvalget utfordres til å kartlegge mulige barrierer voksne møter og på den bakgrunn utforme tiltak som kan prøves ut i praksis.
Oppgaven krever nytenkning og vi vil få god nytte av innspill fra ulike miljøer, sier Raaum. Utvalget skal også foreslå ulike modeller som kan gi grunnlag for forsøk og effektevalueringer, og skal levere sin utredning i en NOU innen 1. Sammensetning av ekspertutvalg for finansiering av livsopphold ved voksnes opplæring.
Leder. Seniorforsker Oddbjørn Raaum, Oslo. Utvalgsmedlemmer. Fylkesmann Ingvild Aleksandersen, Vadsø. Pensjonist Knut Brofoss, Oslo. Professor Hans- Tore Hansen, Bergen. Forsker Marianne Haraldsvik, Trondheim.
Forsker I, Inés Hardøy, Oslo. Seniorforsker Hanne Cecilie Kavli, Oppegård. Professor Kjell Salvanes, Bergen. Mandat for ekspertutvalg.
Kriterier for omskolering med finansiering av NAVHva skjer om du blir syk av den jobben du har? I lov om Folketrygd står det at om du på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan skaffe deg arbeid eller beholde arbeid, kan du ha krav på arbeidsavklaringspenger fra NAV.
Om du mottar arbeidsavklaringspenger må du enten være i aktiv behandling eller i et arbeidsrettet tiltak. Om det blir vurdert at du trenger mer utdanning for å skaffe deg arbeid, kan NAV vurdere utdanning som en del av et arbeidsrettet tiltak. Tenker du at du har krav på utdanning som en del av et attføringsløp, er det viktig at du tar kontakt med NAV og diskuterer dette med din kontakt der. Korteste veien tilbake til arbeidslivet. NAV må se på om dine ønsker for utdanning gjør deg bedre kvalifisert for jobber du kan utføre.
Det vil si at NAV må vurdere dine ønsker for en utdanning opp mot din helse. NAV må også ta hensyn til arbeidsmarkedet. Det vil si at de sjeldent innvilger en utdanning til et yrke som det er få utlyste jobber i. Et utdanningsløp gjennom NAV kan innvilges for inntil tre år.
Om du for eksempel må ta opp fag fra videregående for å kvalifisere seg til en utdanning, regnes også dette inn i de tre årene. Et viktig prinsipp for NAV er at et arbeidsavklaringsløp skal være korteste veien til mest mulig varig tilknytning til arbeidslivet. Det betyr at om du kan skaffe deg en jobb du har helse til å stå i med en utdanning på ett år, får du ikke innvilget en utdanning som varer lengre. Delfinansiering. Det finnes unntak i regelverket som NAV skal forvalte. Det finnes for eksempel flere tilfeller der NAV og den som har arbeidsavklaringspenger deler på regningen for en utdanning. Slik delfinansiering kan bli avtalt om ønskene til utdanning ikke faller inn under det som NAV kan godkjenne, men det allikevel er argumenter for at utdanningsløpet er fornuftig. Om du for eksempel har gjennomført en treårig utdanning på høyskole som en del av en handlingsplan gjennom NAV, og argumenterer godt for et kortere kurs i tillegg til dette, kan NAV i noen tilfeller godkjenne dette om du betaler kursavgiften selv.
Alder kan være avgjørende. Utdanning som en del av en handlingsplan i samarbeid med NAV blir som hovedregel kun innvilget om du er eldre enn 2. Om du er mellom 1. NAV innvilger utdanning som en del av planen din. Grunnen til dette er at det er forventet at man i denne fasen i livet investerer i en utdanning selv. Men det er eksempler på at NAV også dekker utdanning for dem som er mellom 1. Dette er med andre ord noe som du kan diskutere med din NAV- kontakt.
Du finner mer informasjon om dette på www.
Flere tiltak må til for å bekjempe utenforskap. Utdanningsnytt på Facebook! De siste årene har NAV registrert en økende grad av utenforskap i deler av befolkningen. Det gjelder særlig de som ikke fullfører videregående opplæring, flyktninger og personer med psykiske eller somatiske problemer.
I 2. 01. 6 mottok én av fem personer i alderen 1. NAV. På et debattmøte under Arendalsuka snakket deltakerne om hva som kan gjøres for å få flere inn i arbeidsmarkedet. Representanter fra Nav, Helsedirektoratet, NHO, LO, Utdanningsforbundet, Folkehelseinstituttet og Kompetanse Norge var samlet for å drøfte temaet. Debattleder var Aslak Bonde.– For å ha gode sjanser på arbeidsmarkedet er det best å være frisk og velutdannet, sa Gina Lund fra Kompetanse Norge som har ansvar for voksenopplæring. De som sliter med feil eller manglende kompetanse og de med ulike helseproblemer, sliter mest med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det som særlig bekymrer samtlige av debattdeltakerne er en økende andel unge utenfor arbeidsmarkedet. NAV kan ikke gjøre jobben alene– Tilbud om utdanning og tiltak for å få ned sykefraværet må til.
Det må også gjøres mer for å nå dem med helserelaterte problemer. Samtidig er det et misforhold mellom dem som er utenfor og dem som er innenfor arbeidsmarkedet. De som er utenfor, har ofte ikke den kompetansen arbeidslivet etterspør, sa Sigrun Vågeng. Hun er direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Vågeng la til at det også er store forskjeller mellom fylkene: – Fylker som Oslo, med en relativ ung befolkning og et stort arbeidsmarked, vil naturlig nok ha lavere andel innbyggere med livsoppholdsytelser enn andre. Så forsikret hun: – I NAV er vi veldig på. Men vi kan ikke gjøre jobben alene.
Vi må jobbe godt og strukturert sammen med blant annet skolen, fagforeningene og arbeidslivet sa hun.– Vi har utviklet mye ny kunnskap om hva som virker. Vi utfordrer nå både arbeidsmarkedet og helsesektoren til å ta den i bruk. Samtidig trenger vi enda mer kompetanse på hva som virker. Mange er ikke registrert som arbeidssøkere Gina Lund, direktør, Kompetanse Norge, framholdt at utenforskap handler om to ting, manglende kompetanse og helseproblemer.
Hun viste til en undersøkelse gjort av forsker Simen Marcussen ved Frischsenteret.– I Dagens Næringsliv skriver han at selv om den registrerte ledigheten går ned, går ikke sysselsettingsraten opp. Det indikerer at nordmenn i arbeidsfør alder går over på andre støtteordninger, og dermed ikke lenger er, eller blir registrert, som arbeidssøkende.
Disse er gjerne på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, sa Lund. Hun hevdet at for mange går ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer. I tillegg er det mange som ikke har den kompetansen som arbeidslivet etterspør. Videreutdanning må til, mener Lund.– Det er lettere å få en tilpasset jobb hvis du har kompetanse.
Vi har snakket om livslang læring i årevis, men på dette feltet har politikere og myndigheter gjort for lite, fastslo hun.– Vi må satse mer på livslang læring. Først barnehage, så skole, så må elevene i større grad få prøve seg i arbeidslivet mens de er i skolen. Vi må få til mer veksling.
Og så må vi begynne å snakke om omlæring i stedet omskolering. For du er ikke ferdig utlært når du er ferdig på skolen. Og det trengs også bedre karrièreveiledning, sa hun. Til slutt tok hun opp situasjonen for flyktninger og innvandrere og sa at de trenger bedre norskopplæring. Det trengs en ny strategi som tydeliggjør ansvaret myndighetene og andre aktører har for å få dette til, sa hun. Helseforskjeller kan vare livet ut.
Helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet var opptatt av at vi er flokkdyr og at det å kjempe mot utenforskap er noe av det viktigste man kan satse på: – Vi ser nå store forskjeller i helse, som ofte varer livet ut, sa han.– De som har det tøffest er de som opplever problemer hjemme, de som ikke klarer seg på skolen, de som ikke takler nye nettvaner eller som ikke får delta på fritidsaktiviteter, sa Guldvog. Trenger en mer praktisk skole. Steffen Handal sa at Utdanningsforbundet med sine 1. Et av våre slagord er, vi utdanner hele Norge. Og vi utdanner for livet – ikke arbeidslivet. Da er trygghet, omsorg og nysgjerrighet noe lærere skal ivareta i tillegg til skolefagene.
Handal la vekt på at dagens skole er for lite praktisk. Det går særlig utover gutter.– Vi må ha nok lærere som kan se ham og alle hans venner, se ham og utfordringene i livet hans. For at han skal lykkes, trengs en mer praktisk orientert skole med varierte muligheter. Vi må også sørge for nok læreplasser.
Av de 1. 2. 0. 00 som faller fra på yrkesfag i videregående skole, mangler 9. Jeg forventer mer forpliktende tiltak på dette feltet, sa han. Handal var også opptatt av at utenforskap ofte dreier seg om fattigdom. Derfor må skolen være gratis, fastslo han. Må løse trygdeboma.
Trude Tinnlund, LO- sekretær, sa at samfunnet først og fremst må løse trygdebomba. Da må flere unge ut i jobb.– Blant unge menn utenfor arbeidsmarkedet har halvparten ikke fullført videregående. Denne negative trenden må vi snu. Da må man satse bredere enn den sittende regjeringen har gjort.
Dette er langt viktigere enn skattekutt, sa hun. Tinnlund etterlyste også en økonomisk styrking av NAV.– Når en ansatt i NAV har mellom 1. I tillegg har politikerne vedtatt å kutte i norskopplæringen, sa hun. Et bedre psykisk helsetilbud og et tettere samarbeid mellom arbeidsmarkeds- og helsemyndighetene er andre tiltak Tinnlund etterlyste.
NHO vil ha slutt på kontantstøtten. Svein Oppegaard, direktør for området politikk i NHO, hevdet at mellom 5. To av tre fullfører ikke videregående. Tidlig innsats, som regjeringen nå lover, må til. Barn i barnehage får i dag en bedre start.
Og kontantstøtten må bort, fastslo Oppegård. For det siste ba han om applaus fra salen. Det fikk han. Oppegård sa seg enig med Steffen Handal i at skolen er for lite praktisk, særlig for gutter. Han etterlyste bedre oppfølging av dem som er i ferd med å droppe ut: – Og så må man følge opp på lærersiden med etter- og videreutdanning i bruk av teknologi, sa han.– Vi må få folk ut av helsesporet og inn i arbeidssporet, fastslo han. Oppegaard berømmet også regjeringen for å ha åpnet opp for flere midlertidige ansettelser.
Det gir flere ansatte, mener han. Han hevdet at dagligvarebransjen er et ypperlig sted for unge som vil ut i sin første jobb, fordi den har stor turnover.
Oppegaard vil dessuten ha økt satsing på fagopplæring.– Har du fagbrev blir du sjelden arbeidsledig, sa han. Oppegaard ga også regjeringen ros for å ha satset på fireårige videregående opplæringsløp med en vekslingsmodell mellom skole og arbeid. Men han fikk kritikk fra Tinnlund i LO, som slett ikke mener midlertidige ansettelser er veien å gå. Må forske mer på hva som virker. Forsker Camilla Stoltenberg, som er direktør ved Folkehelseinstituttet, sa at hun sjelden har vært så enig med alle i et panel. Hun la til at det er viktig å se nærmere på kjønnsdimensjonen for å finne fram til riktige forebyggende tiltak.– Det er stor oppmerksomhet om tidlig innsats.
Men det må også satses på primær forebygging. Det kan bety at tidlig innsats ikke trengs. Vi må også se på hvordan utdannings- og arbeidslivet kan samspille bedre. For det er stor forskjell på folk.
Alle bør få mulighet til å utnytte sin kompetanse og sine muligheter i stedet for at de faller fra uten at det er nødvendig. Vi setter i verk altfor mange små og store tiltak uten at vi forsøker å finne ut av hva som virker og hva som ikke virker. Det bør vi begynne å gjøre noe med.
Vi må vite mer om forekomst og endringer, sa hun og fortsatte: – Og nå kommer jeg inn på dette med gutta. Hvis vi ser på overgangen ungdomsskole til videregående, da er det en klasseforskjell. Og forskjellene har økt. På 1. 97. 0- tallet var forskjellene mellom gutter og jenter omtrent jevnet ut. Nå kommer gutter ikke inn på utdanninger med høye karakterkrav.
Det skjer selv om guttene ofte er like flinke. I 2. 9 av 3. 4 OECD- land er flere menn enn kvinner rammet av utenforskap. Og 2. 5 prosent av alle 4. Gina Lund anbefalte tilhørerne å lese boka «Arbeidsnever» av Jan Christoffer Dahle. Han forteller om rusproblemer og tidlig graviditet, om unge som ikke gjennomførte videregående, om familien som ikke hadde noen boklig ballast og far som forsvant på jakt. Må gjøre noe med frafall i videregående. Trude Tinnlund i LO vil ha satsing på kompetanse i stedet for lavlønn for å få flere i arbeid.– Vi må gå fra ord til handling, og det koster penger, sa hun.
Sigrun Vågeng sa at man i NHO, KS og NAV i årevis har sett at én av tre faller ut av videregående og sagt at noe må gjøres. Det er en rørende enighet på feltet, men den er også lammende. Jeg er opptatt av det Camilla og Bjørn tar opp, helseperspektivet, og jeg ønsker en felles bestilling. Vi må slutte å tenke sektor, men må bruke kunnskapen vi har sammen.– For å få de unge i gang, trenger vi flere læreplasser og praksisplasser.
Men hva med det forebyggende? Hvordan samarbeider vi med skole og barnehage om dette? Vi må regne med at vi må tilbake i utdanning flere ganger i livet.
Arbeidslivet som kompetansearena er viktig. Gina Lund i Kompetanse Norge sa at sammenlignet med andre land er Norge ikke dårlige på å få folk videre i utdanning og jobb. Men hvordan skal virkemidlene håndteres?– Arbeidslivet som kompetansearena er viktig. Det samme er trepartssamarbeidet mellom myndighetene arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.
SSB har sett 3. 0 prosent fall i etter- og videreutdanning blant voksne. Det må vi ta på alvor. Strategien for å få ned ledigheten er undertegnet og statsminister Erna Solberg (H) har gått i bresjen. I forrige uke kom det planer for hvordan dette bør arbeides videre med.
De planene hadde vi ikke i fjor, sa Lund. Oppegaard var opptatt av at kvaliteten på dem som kommer ut av videregående skole må bli bedre. Han viste til at arbeidslivet har klaget over at lærlinger kan for lite: – På arbeidsmarkedet blir det en kamp om hodene øverst og en kamp om jobbene nederst, sa han.
Velkommenoslo. no - Jobb. Lån og stipend. Hvis.
Statens Lånekasse for utdanning. Du må være over 1. Lånekassen. Hvis du ikke er norsk statsborger, må du ha gyldig oppholdstillatelse for å få støtte. Denne støtten skal dekke utgifter du har mens du går på skole. Når du søker får du bare lån. En del av lånet kan bli gjort om til stipend når du fullfører utdanningen og har bestått eksamen. Stipend er penger du får, men lånet må du betale tilbake når du er ferdig med studiene.
På Lånekassens hjemmesider finner du mye mer informasjon. Lånekassen har også engelske sider. Finn ut hvor mye støtte du kan søke om med Lånekassens "Støttekalkulator". Legathåndboken. I Legathåndboken finner du stipend og legater til utdanning som du kanskje kan søke på. Alle stipend er skattefrie. Se www. legathandboken.