Forskjeller mellom astma og. blant veldig små barn og voksne som kan ha. involverer slimhinnene i luftveiene. Det er smittsomt og det meste.
Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene som kan utløses. og også noen dødsfall hos både barn og voksne. gjøres mellom 72 % og 89 % av. Blant tiåringer er det mellom fem og elleve. Blant astmatikere er det store individuelle forskjeller;. Kosthold og amming: Barn eller voksne med astma som. Den vanlig forkjølelse er en viral infeksjon i øvre luftveiene. Forkjølelse føre til at barn og voksne til å gå. Forskjeller mellom Forkjølelse og. Blant barn mellom 5 og 12 år. minste luftveiene ved ekspirasjon og trangere luftveier. at fysiologiske forskjeller mellom barn og voksne kan ha.
Fakta om astma - FHIAstma har vært kjent fra oldtiden, men er i dag blitt en folkesykdom med høyest forekomst i vestlige deler av verden. Hva er astma. Astma er en kronisk betennelsestilstand (inflammasjon) i luftveienes slimhinner. De som rammes har også en varierende sammentrekning av den glatte muskulaturen som ligger under slimhinnene. Slimhinnene er overfølsomme og kan reagere på for eksempel pollen, husstøvmidd og andre allergiframkallende stoffer, samt kald luft, anstrengelser, stress, irritanter som virusinfeksjoner, tobakksrøyk, eksos, sterke lukter, svevestøv og kjemikalier.
Halvparten av astmapasientene har samtidig allergi, men like mange har altså astma uten å være allergiske. Betennelsestilstanden fører til oppsvulming av slimhinnene og til at det dannes økte mengder slim i luftveiene. I tillegg er den glatte muskulaturen i bronkiegrenene mer følsom og reaktiv. Hvis den trekker seg sammen, føles det enda ”trangere” i brystet.
Mest typisk er at det blir problemer med å puste ut. Tung pust, piping i brystet, hoste og trøtthet eller slapphet er vanlige symptomer. Symptomene ved astma kan variere, både fra dag til dag og gjennom livet.
Diagnosen kan være vanskelig å stille, derfor benyttes ofte betegnelsen astmalignende plager. Forekomst. Forekomsten av astma måles på ulike måter, og forekomsten varierer med hvordan astmadiagnosen er definert og hvilken metode man har brukt for å måle forekomsten. Som regel måles forekomsten gjennom spørreundersøkelser. Tall fra Norge viser at forekomsten er omtrent den samme som i andre nordiske land, men lavere enn i engelskspråklige land.
I Australia og på de britiske øyene er det rapportert at ca 3. Forekomst hos barn: Hos småbarn er astmalignende pusteproblemer vanlige, særlig i forbindelse med infeksjoner. Problemene blir ofte borte når barna vokser, og luftveiene får større åpning.
Diagnosen astma stilles oftest etter to–tre- årsalderen. Blant tiåringer er det mellom fem og elleve prosent som har astma, viser norske undersøkelser.
Astma er hyppigere i småbarnsalderen enn i ungdomsårene og voksen alder. Om lag halvparten av barna har ”vokst av seg” sykdommen når de fyller ti år. Forekomst hos voksne: I størrelsesorden 8–1. Oslo og Hordaland. Nafstad 2. 00. 5; Lødrup Carlsen 2. Selnes 2. 00. 5; Tollefsen 2.
Brøgger 2. 00. 3).Økning siste 2. Flere befolkningsstudier er utført med samme metoder i 1. De viser økt forekomst av astma. Selv om det har blitt mer oppmerksomhet rundt astma de siste 2. En må her understreke at forekomsten av astma vil variere avhengig av metoden som er benyttet i de enkelte undersøkelsene. Barn: Undersøkelser fra Oslo og fra Troms–Finnmark i perioden 1. Tabell 1. Andel som har eller har hatt astma i Oslo 1.
Oslo, 6–1. 6- åringer: 1. Andel som har eller har hatt astma. Andel som har astma nå1,6 %5,5 %Tabell 2. Andel som har eller har hatt astma i Troms og Finnmark, 1. Troms og Finnmark, 9–1. Andel som har eller har hatt astma.
En tredje undersøkelse er gjennomført i Oslo 2. I andre vestlige land ser det ut til at astmaøkningen hos barn kan være i ferd med å flate ut. Også tallene fra Nord- Norge kan tyde på utflating fra 1. Nystad 1. 99. 7a, b; Jónasson 2.
Skjønsberg 1. 99. Selnes 2. 00. 5; Lødrup Carlsen, 2. Grize, 2. 00. 6). Voksne: Forekomsten av astma hos voksne økte fra 3,4 % i 1.
Oslo–Hordalandundersøkelsen. I denne studien var astmaforekomsten høyere hos kvinner (1. Brøgger 2. 00. 3). Forskjell mellom kvinner og menn.
I småbarnsalderen er astma og astmaliknende plager hyppigere hos gutter enn hos jenter. Blant småbarn som legges inn på sykehus for astma, er to av tre gutter. Fordelingen mellom kjønnene endrer seg i tenårene. I voksen alder er det flere kvinner enn menn som har astma. Kjønnsfordelingen av astma ligner kjønnsfordelingen av metallergi og annen allergi.
Jónasson 2. 00. 0; Lødrup Carlsen 2. Selnes 2. 00. 5; Tollefsen 2. SvangerskapsastmaÉn av tre kvinner med astma opplever at de blir bedre i svangerskapet, én av tre blir verre, og hos de resterende er astmatilstanden uforandret. Både internasjonale og nordiske retningslinjer anbefaler at gravide som har astma, følges nøye, og at forebyggende astmabehandling fortsetter i svangerskapet. Ukontrollert astma eller alvorlige astmaforverringer kan føre til komplikasjoner for mor og være skadelig for fosteret.
Bahna 1. 97. 2; Dahl 2. Idrettsastma. Blant ungdom og voksne som driver kondisjonsidretter, er det økt forekomst av astmalignende plager og symptomer. Om lag 1. 0 prosent av utøvere på junior- og seniorlandslag hadde astma i 1.
Risikoen var særlig økt blant dem som drev styrke- og kondisjonsidretter. Astmahyppigheten var høyere hos kvinnelige enn mannlige utøvere, og var høyere hos dem som trente mer enn 2. Skiløpere og andre toppidrettsutøvere som utsettes for kald luft, har økt risiko for å utvikle en variant av astma som ikke nødvendigvis blir bedre ved bruk av vanlige astmamedikamenter. Nystad 2. 00. 0; Sue- Chu 2. Arv og miljø - forebygging av astma. Genetikk: Risikoen for å utvikle astma er større hvis søsken og/eller foreldre har astma.
For at astma skal utvikle seg, må det være et samspill mellom gener og miljøfaktorer. Nyere studier har bidratt til at det nå er påvist en rekke enkeltgener som kan ha betydning for utvikling av astma. Miljøfaktorer: I dagens forebyggende helsearbeid er to hensyn viktige: for det første å lindre plagene og unngå forverring av sykdommen hos dem som har utviklet astma, og dernest å forebygge nye tilfeller. Det kan være forskjell på hvilke miljøfaktorer som er årsak til at personer som i utgangspunktet er friske, får astma, og hvilke miljøfaktorer som utløser plager hos personer som allerede har utviklet astma. Noen typer luftforurensing gir ingen plager for friske personer, mens astmatikere kan få store pusteproblemer. Konsentrasjonen av stoffene har også betydning.
Blant astmatikere er det store individuelle forskjeller; én kan for eksempel få store plager av bråtebrenning, mens andre merker lite. Tabell 3 nedenfor gir et overblikk.
Her går det også fram at vi har liten kunnskap om hvilke miljøfaktorer som har betydning for utvikling av nye tilfeller. Tabell 3: Miljøfaktorer som kan ha betydning for astma Betydning for utløsning av astma. Betydning for å utvikle astma.
Kjæledyr med pels. Kjæledyr kan forverre astmaplager hos dem som har slik allergi. Her er det stor usikkerhet.
Se også under yrkesastma. Husstøvmidd. Personer som har astma kombinert med middallergi, kan få sterkere astmasymptomer dersom det er mye husstøvmidd i boligen. Se ovenfor. Pollen. Astmasykdom kan forverres i pollensesongen hos personer som har astma og i tillegg allergi mot f eks bjørk, gras eller burot. Se ovenfor. Passiv røyking. Røyk i innelufta kan forverre problemene hos barn med astma. Passiv røyking i hjemmet øker risikoen for at barn får infeksjoner i nedre luftveier og astmalignende plager, spesielt i tidlige barneår. For voksne er tilsvarende sammenhenger mindre tydelige, men antakelig til stede. Røyking.
Røyking forverrer sykdommen for de som har astma. Røyking hos gravide øker risikoen for astma hos barnet. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at røyking fører til astma hos voksne.
Derimot kan røyking forårsake andre luftveissykdommer, se Fakta om kols. Fukt, fuktskader i boligen.
Enkeltpersoner kan oppleve at astmaplager blir verre i fuktige rom. Flere undersøkelser tyder på at personer som bor i fuktige eller fuktskadde boliger, har økt risiko for astmalignende plager. Fuktige og tette boliger kan fremme oppvekst av sopp, men det er usikkert om det er sopp eller andre faktorer som forårsaker plagene. Andre irritanter i innelufta. Stekeos, parfymeduft, støv og andre irritanter i innelufta kan forverre plager for astmatikere.
For ftalater (plastmyknere) er spørsmålet uavklart. Se yrkesastma. Forurensning i uteluft. Forskjellige typer luftforurensing kan øke problemene for dem som allerede har astma. Se også nedenfor om offentlige tiltak.
I Norge er det ikke mer astma blant barn i byene enn på landsbygda. Det er usikkert om luftforurensingen i dagens bymiljø kan føre til økt hyppighet av astma i befolkningen. Infeksjoner. I forbindelse med luftveisinfeksjoner vil som regel både barn og voksne med astma oppleve forverring av sykdommen. Risikoen for å få astmalignende plager i barneårene er høyere hvis barnet har hatt RSV- virusinfeksjon (respiratory syncytical virus- bronkiolitt) tidlig i livet. Risikoen ser ut til å øke hvis barnet har hatt flere slike infeksjoner. Også andre virusinfeksjoner er satt i sammenheng med utvikling av astma. Kosthold og amming. Barn eller voksne med astma som utløses av matvareallergi, eller kryssreaksjoner som følge av pollenallergi, kan få forverrelser hvis de spiser mat som utløser allergireaksjoner. Vi har ikke nok kunnskap til å gi generelle "astma- råd" til befolkningen når det gjelder kosthold og forebygging av astma. Men det er noen holdepunkter for at rikelig inntak av frukt og grønnsaker har en gunstig virkning.
Amming ser ut til å kunne redusere risikoen for astmalignende plager som er knyttet til infeksjoner i luftveiene i de første leveårene. Det er usikkert om amming kan beskytte mot astma på lengre sikt. Overvekt Blant ungdom og voksne, særlig kvinner, er det økt hyppighet av astma blant overvektige. Vi vet ikke årsaken til dette sikkert, men det kan skyldes en økt betennelsestilstand i kroppen. Kulde. Kulde kan utløse og/eller forsterke astmaanfall. Kuldemaske kan redusere problemene. Fysisk aktivitet. Harde fysiske anstrengelser kan utløse eller forsterke astmaanfall.
Oppvarming før kraftig anstrengelse reduserer problemene. God kondisjon kan redusere astmaanfall og pustevansker hos barn som har astma. Barn, unge og voksne som har astma, bør drive regelmessig fysisk aktivitet. Enkelte studier tyder på at hard fysisk aktivitet i sterkt forurensede områder og hard fysisk aktivitet i pollensesongen, kan utløse astmalignende symptomer. Yrkesastma. Mange av dem som har fått yrkesastma, er kronisk syke også etter at de har byttet arbeid og startet med legemidler.