Kalender | Naku. Fra 8- 9. Tema for konferansen vil være risiko, forebygging, forskning og fagutvikling, behandling, rettssikkerhet og omsorg og behandling. Bakgrunn for konferansen: Det er allment akseptert at personer med utviklingshemning er mer utsatt for diskriminerende praksis enn den øvrige befolkningen på en rekke områder både når det gjelder skole- , helse- , sosiale- og juridiske systemer. Internasjonal forsk- ning viser at utviklingshemmede er mer utsatt for kriminalitet enn andre. For å ivareta den utviklingshemmedes rettighe- ter og interesser er det avgjørende at ulike aktører fra forskjellige systemer samarbeider for å iverksette velegnede tiltak. Tross de tiltak som iverksettes er det noen som begår alvorlige handlinger og som dømmes til en særreaksjon for at sam- funnet skal beskyttes og for at den som er dømt skal få adekvat behandling. Innenfor samfunnets særreaksjoner er det viktig at de involverte samarbeidspartnere har en god dialog. Med ulik innfallsvinkel enten fra behandlings- , omsorgs- , undervisnings- eller straffesiden er individuell oppfølging og/eller tilrettelegging av tilbud et sentralt tema for alle som kommer i kontakt med våre målpersoner før, under og etter gjennomføringen av særreaksjonene.
Et godt faglig og etisk samarbeid om dette tema er utfordrende, men til gjengjeld svært viktig. Arrangører: Sentral Fagenhet for tvungen omsorg, Kompetansesenteret, Kriminalomsorgen region nord, KRUS. NFU og Trøndelag statsadvokatembeter ønsker å bidra til en økning av kompetanse, fagutvikling og etisk bevissthet blant de aktørene som våre instanser samhandler med. Foruten ansatte i tiltakene ønsker vi at våre samarbeidspartnere innenfor skole- , helse- og undervisningstjenesten samt politi, statsadvokatene, forsvarsadvokatene, overformynderiene, habiliteringstjenesten for voksne, brukerorganisasjonene, kommunale instanser og involverte departementer skal delta sammen med oss på konferansen. Tid: 8- 9. november 2. Sted: Hell Scandic hotell.
Informasjon om påmelding og program kommer.
NOU 2. 01. 6: 1. 7 - regjeringen. Lenkeverktøy er aktivert, trykk på lenkeikon ved siden av overskrift/avsnitt for å kopiere lenke. Slå av lenkeverktøy. Innledning Utviklingshemmede har gjennom historien blitt utsatt for omfattende diskriminering og overgrep. Tiårene frem til andre verdenskrig var preget av rasehygienisk tenkning. Dette beredte grunnen for tiltak som sterilisering og nazismens forfølgelse av utviklingshemmede.
![Meds For Diarrhea Meds For Diarrhea](http://www.haberailesi.com/images/haberler/tespih_sergisine_kadin_ilgisi.jpg)
Etter andre verdenskrig skjedde det et radikalt skifte i retning av et økt fokus på menneskers iboende verdi og like rettigheter. Respekten for det enkelte individet ble forent med tanker om kollektivt ansvar og solidaritet. Samtidig som synet på utviklingshemmede endret seg har omsorg og velferdstjenester for personer med utviklingshemming blitt vesentlig endret fra 1. Fattigkasse og fattigforsorg preget tilværelsen for mange mennesker med nedsatt funksjonsevne frem til 1. På 5. 0- og 6. 0- tallet ble det bygget ut sentrale institusjoner for personer med utviklingshemming, og for andre med behov for ivaretakelse og omsorg.
Tanker om å integrere mennesker med funksjonsnedsettelser i «normalsamfunnet» ble utviklet og fikk tilslutning på 7. I Norge representerer Ansvarsreformen et hovedskille i omsorgen for personer med utviklingshemming. Sentralinstitusjonene for personer med utviklingshemming ble nedlagt i tidsrommet 1. Utviklingshemmede skulle inkluderes i lokalsamfunnet, og leve et liv som folk flest. I 2. 00. 6 ble FN- konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) vedtatt. Konvensjonen innebærer et endelig brudd med tidligere ideer om at mennesker kan deles inn i grupper basert på diagnose eller funksjonsevne og behandles og rangeres utfra dette.
Meds For Anxiety
Meds For Neuropathy
Ifølge Gibson (1978) har voksne med Downs syndrom en IQ på 25–55, dvs. moderat til alvorlig psykisk utviklingshemning, med øvre mental alder på sju-åtte år. Med ulike grader av utviklingshemming på tema seksualitet, og metoder for god effekt av opplæringsprogram. Hamar: Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark. Voksne med utviklingshemning og. Dette er komplekse prosesser som personer med utviklingshemming har. •Tilbakevendende depressive ideer.
![Ideer For Voksne Med Utviklingshemming Ideer For Voksne Med Utviklingshemming](http://www.2952424.ru/gelnywvco/date-ideer-vesthimmerlands-184114.jpg)
Konvensjonen legger til grunn at alle mennesker har lik verdi, og at samfunnet har en plikt til å anerkjenne det menneskelige mangfold. Samfunnet må innrettes slik at alle, uansett fysiske og psykiske forutsetninger, får lik tilgang til de rettigheter som danner grunnlaget for et verdig liv. Norge signerte konvensjonen i 2. Norsk politikk har lenge bygget på de samme verdier og mål som CRPD.
Voksne mennesker med utviklingshemming. Mange av dem har rukket å bli over 60 år, og har. Hans ideer og metoder er grunnlaget for det pedagogiske og. Etter at barnet/ungdommen har vært gjennom en utredning så har det krav på en tilbakemelding om hvordan det gikk og hva man kom.
Politikken for mennesker med funksjonshemming, herunder utviklingshemming, skal bygge på likestilling og likeverd, selvbestemmelse og deltakelse og integrering. Samfunnet skal innrettes og tilrettelegges slik at alle kan delta på lik linje, uavhengig av individuelle forutsetninger. Bakgrunnen for at dette utvalget ble nedsatt var Stortingets behandling av regjeringens melding om personer med utviklingshemming – Meld. St. 4. 5 Frihet og likeverd. Formålet med meldingen var å vurdere i hvilken grad de politiske ambisjonene var gjennomført i praksis for personer med utviklingshemming. Meldingen konkluderte med at målene ikke er oppnådd, og at utviklingen på enkelte områder har gått i feil retning. Et enstemmig Storting ba derfor regjeringen nedsette et utvalg som skal foreslå tiltak for å bedre situasjonen (Innst.
S (2. 01. 3–2. 01. Vedtak 3. 57). 1. Utredningens struktur og oppbygning Utvalget har blitt bedt om å vurdere om utviklingshemmedes situasjon i dag er i tråd med grunnleggende rettigheter og politiske målsettinger. Grunnleggende rettigheter oppfattes som synonymt med menneskerettigheter. Utvalgets oppgave er å foreslå tiltak som sikrer at rettigheter blir ivaretatt og politiske mål oppnås. I del 2 gjør utvalget rede for rammer og premisser for utredningen.
Dette handler om hva utviklingshemming er, grunnleggende rettigheter, og overordnede politiske verdier og prinsipper som gjelder på området. Her gjøres også rede for grunnleggende rammer for statlig styring. I del 3 foretar utvalget en kartlegging av utviklingshemmedes grunnleggende rettigheter og hvilke sektorpolitiske mål som gjelder på ulike samfunnsområder. Utvalget vurderer hvordan rettigheter og mål skal forstås og anvendes for å sikre likestilling, selvbestemmelse og deltakelse for personer med utviklingshemming. For å vurdere hvor behovet for innsats er størst, og hvilke tiltak som er relevante, er det viktig å ha et klart bilde av dagens situasjon. Med dette for øyet foretar utvalget en gjennomgang av dagens situasjon for personer med utviklingshemming. Deretter vurderer utvalget dagens situasjon opp mot politiske mål og rettigheter.
På enkelte områder viser gjennomgangen at utviklingshemmedes situasjon ikke er i samsvar med politiske mål og menneskerettigheter. Utvalget kartlegger årsakene til dette. I del 4 foreslår utvalget konkrete tiltak på åtte innsatsområder hvor det er særlig viktig å bedre situasjonen for mennesker med utviklingshemming.
I del 5 vurderes forslagenes forventede virkninger på offentlige utgifter. Sammendrag av utvalgets funn og hovedforslag 1. Utvalgets funn Utvalget har kartlagt i hvilken grad utviklingshemmedes situasjon i dag er i tråd med menneskerettslige forpliktelser og grunnleggende rettigheter.
Utviklingshemmedes grunnleggende rettigheter er i hovedsak konkretisert og utdypet i FN- konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Tabell 1. 1 gir en skjematisk oversikt over dagens status opp mot CPRD på områder som er sentrale for personer med utviklingshemming. Konvensjonen er vedlagt i sin helhet (vedlegg 2).
Tabell 1. 1 Dagens situasjon for utviklingshemmede opp mot aktuelle bestemmelser i FN- konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) CRPDStatus. Artikkel 5 Likhet og ikke- diskriminering Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er i strid med konvensjonen Personer med nedsatt funksjonsevne skal beskyttes mot diskriminering Statene skal sikre tilrettelegging for å hindre diskriminering. Personer med utviklingshemming diskrimineres på en rekke samfunnsområder, både gjennom direkte forskjellsbehandling og gjennom manglende tilpasning og tilrettelegging. Artikkel 7 Barn med nedsatt funksjonsevne Ved alle handlinger som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste legges ikke til grunn ved utforming og tildeling av tjenester til barn med utviklingshemming og deres familier. Artikkel 1. 2 Likhet for loven Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha anledning til å bestemme over seg selv og sine rettslige handlinger på lik linje med andre Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få hjelp til å utøve sin rettslige handleevne.
Utviklingshemmede fratas rettslig handleevne uten at dette er nødvendig og saklig begrunnet Utviklingshemmede får ikke hjelp til å utøve sin handleevne Artikkel 1. Frihet og personlig sikkerhet Ingen skal berøves sin frihet på grunn av nedsatt funksjonsevne. Utviklingshemmede blir underlagt tvang og restriksjoner uten at dette er nødvendig og saklig begrunnet Utviklingshemmede har ikke reell frihet til å bestemme hvor og hvordan de vil oppholde seg og bo.
Artikkel 1. 5 Tortur Ingen skal underlegges tvang på grunn av nedsatt funksjonsevne. Utviklingshemmede blir underlagt tvangsbehandling uten at dette er nødvendig eller saklig begrunnet. Artikkel 1. 6 Frihet fra vold, utnytting og misbruk Personer med nedsatt funksjonsevne skal beskyttes mot vold og misbruk på lik linje med andre.
Utviklingshemmede lever og bor på en måte som medfører økt risiko for å bli utsatt for vold og misbruk. Artikkel 1. 9 Retten til et selvstendig liv og til å være en del av lokalsamfunnet Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha anledning til å velge bosted, boform og hvor og med hvem de vil bo på lik linje med andre Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal være inkludert i og delta i samfunnet. Mange voksne utviklingshemmede har ikke anledning til å flytte ut av foreldrehjemmet Utviklingshemmede har få reelle muligheter til å velge bosted og boform, og om de vil leie eller eie. Utviklingshemmede bor ofte samlet i segregerte boformer Artikkel 2. Privatliv Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ikke utsettes for ulovlige inngrep i privatlivet Personopplysninger skal beskyttes. Organiseringen og gjennomføringen av tjenestene til personer med utviklingshemming undergraver mulighetene for privatliv og personvern Artikkel 2.
Respekt for hjemmet og familien Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha samme muligheter for ekteskap og familie som andre. Omsorgstjenestene gjennomføres på en måte som vanskeliggjør private relasjoner og egen familie for utviklingshemmede Utviklingshemmede får ikke egnet hjelp til å dra omsorg for egne barn. Artikkel 2. 4 Utdanning Alle elever, uavhengig av funksjonsevne, skal ha lik rett til utdanning Alle elever skal ha tilgang til god, inkluderende og gratis utdanning i sitt nærmiljø Statene skal bygge ned barrierer som hindrer lik rett til utdanning Elever med funksjonsnedsettelser skal få nødvendig tilrettelegging og støtte i opplæringen Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha tilgang til livslang læring. Elever med utviklingshemming får ikke opplæring av samme kvalitet som andre elever Elever med utviklingshemming er ikke inkludert i normalskolen Utviklingshemmede har ikke tilgang til livslang læring. Artikkel 2. 5 Helse Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha lik tilgang til helsetjenester som andre Helsetjenester skal ytes i nærmiljøet Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha selvbestemmelse i helseforhold Utviklingshemmede har ikke samme tilgang til forsvarlige helsetjenester som andre Mange utviklingshemmede får ikke selv fatte beslutninger om egen helsebehandling. Artikkel 2. 6 Habilitering og rehabilitering Helse- og omsorgstjenester skal støtte deltakelse og inkludering i lokalsamfunnet Helse- og omsorgstjenestene til utviklingshemmede er utformet på en måte som hindrer selvbestemmelse, inkludering og deltakelse i lokalsamfunnet. Artikkel 2. 7 Arbeid og sysselsetting Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha rett til arbeid på lik linje med andre Statene skal forby diskriminering i arbeidsforhold Personer med nedsatt funksjonsevne skal få hjelp til å finne, skaffe seg og hold på et arbeid Arbeidslivet skal tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne.