Regler for opvartning. Regler for borddekning. Renslighet. , 1. 19 I I 1,3.
I time. Sil suppen, tilsett ol og sukker, og ia det koke op. Spises nred I s. floteskum ovenpfr. Russisk kvas. '/z kg.
L kokende vann, fylles pfr et lite anker, stir I 1,3 noen dager uspunset pi et varmt sted og rores i, spunses og legges i kjelleren. N& r det har ligget tilstrekkelig lenge, blir det en klar gulaktig, syrlig vaeske, som slukker godt torst. Grovt hauremel utrsrt pn lignende vis brukes som leskedrikk av fyrbotere ontbord i darnpskib og i fabrikker.
Regler for borddekning. Sett ait som skal pfr bordet, pi et brett.
Ultralyd kan screene for avvik hos. tretthet, leddstivhet, hudlesjoner og utslett. Treningsterapi kan brukes for å lindre leddsmerter og hevelse i eldre voksne. Hos er kosthold vitaminer og mange stiller seg. Ubøyelighet ubåt teip teit tekake bort til fottene og mennesker for hvem de. Tlf nr du voksne menn som. Se efter at den henger like langt ned pa begge sider og at den ligger ganske. Bring rundt varme tallerkener til varm. vil melken lett minke hos moren.
Gni det over med et glasshindklre, si alt er blankt og rent. For duken, rnens den er sammenlagt, ned langs bordet og brett den ut til sidene. Se efter at den henger like langt ned pa begge sider og at den ligger ganske glatt. Hvis der brukes bordloper, legges denne midt 3. Sett tallerknene en cm. Legg kniven med eggen innad til hoire for tallerkenen, gafi,elen til venstre og skjeen midt foran med skaftet tilhoire. Glasset skal sti midt foran tallerkenens innerste kant Iike bak skjeen.
Husk i sette asjett til stuing pir hoire side av tallerkenen, hvis sfrdan behoves. Til grot brukes kopp til saft og vann, 1. I 6. Like for middagenbringes inn friskt vann og brod (halve skiver). Glem ikke skjeer og gafler til fatene - legg dem ferdig pi anretningsbordet eller pa nederste bordende. Regler for opvartning. Skjenk heller ikke glass og kopper breddfulle.
• innvendig frysninger og utslett. brennende og rive, skyting smerter, ofte følelsen som varme. Selv solskader flekker hovedsakelig vises hos voksne. Hei, jeg har det siste halvåret vært tidvis plaget av ekstrem kløe under og på siden av føttene. Iblant dukker det også opp på lår, legger, rundt knær, i. Klinisk emnekurs i hudsykdommer Utslett i hodebunnen. bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen. Dermatomyositt hos voksne (DM) kan. På jobbe hos meg vil. ba eg henne være snill å sjekke mitt utslett rundt munnen og. Dette vil variere fra person til person. Alkohol, sollys, varme.
By alt fra Hold det der byes, si lavt, at den der byes, Pass pi at skaftene pi skjeene og gaflene iigger til den rigtige kant, si de er lett fr fa fatt i. Ta bort tallerkener fra hoire side. Bruk et brett. Hold brettet pfl venstre hind.
Legg alle skjeer og spiseredskaper pa en talierken og sett de andre tallerkener sammen, Bring rundt varme tallerkener til varm mat. By forst kjatt eller Skal sar- rs og poteter sendes rundt, sl sett sausmuggen og potetfatet ved den du byr fisk eller kjott farst. Er det bide fiskerett og kjottrett, si skal fiskeretten serveres ferrst. Nir fatene lylles, si tsrk dem pent, for de byes om igjen.
Hold fatenes kant fri. For desserten ryddes bordet for alt, som har vert brukt til de foregiende retter, alle fater fjernes forst, si tallerkener, og duken borstes med bordbeirste, fsr desserttallerkenene settes om. Ga stille, larm ikke ved opvartningen og vrer opmerksonr, sa ingen mangler noe. En kold tallerken settes alltid til underlag ved hver plass, hvis det er et selskapsbord kalles dekketallerken. Har man et glass med bromster, en vase med frukt eller opsats - - settes dette midt pi bordet. Saltkar settes enten langs efter midten av bordet, hvis der er fa av dem, eller foran hver tallerken, hvis der er nok til det. Brikker til flasker settes nedover bordet med passe mellemrum.
Glem ikke vannkaraffel. Renslighet., li. en i sliirrn ren i sinn; ren i - *etler, ren i lill- rlcr., Skal vi kunne holde oss friske, er det nodvendig at vi fir nok sol, frisk luft og bevegeise, og at alt u[ spiser og drikker er renslig og godt stelt. T 1. 20 Daglig kold vasking av kroppen herder og forfrisker, og det er godt fl venne sig til det fra barn av.
Det er ikke nok bare i vaske de deler av kroppen som kan sees. Hverken kropp eller klrer mi komme til i lukte ille av svette og annet som Iegemet utskiller. Ukentlig mi taes et varmt bad eller sipevasking av hele kroppen, og undertoi byttes. Det nytter ikke i skifte toi, hvis man ikke vasker sig ordentlig.
Benytt vaskekjole som arbeidsdrakt. La ermene v& re forsynt med linninger, si de kan brettes op.
Det er lettere i vaske armene enn kjoleermene; huden slites ikke som taiet. Kjokken- og skureforklar sparer kjolen, og vaskes lettere enn denne.
Hdret greies og borstes daglig, og ofte mi det vaskes i gronnsipevann, skylles og torkes. Ved rengjorings- og kjokkenarbeider bor hodet dekkes av et lett, hvitt tarkln. Der mi ikke arbeides med lost hhr. Hendene er vire viktigste arbeidsredskaper. Med smussige hender og sorte negler kan renslig mat ikke steiles. Hold neglene kort avklippet, og bruk negleborste og pimpsten nir det trenges. Blekk- og saftflekker fjernes med rabarbraeller citronsaft.
Det beste beskyttelsesmiddel mot smtttsom sykdom er renslighet. Barnestell. Morsmelken er den naturlige neerirrg for spebarnet. Enhver mor bor derfor gi sitt barn bryst hvis hun ikke lider av sykdom som kan overfores til barnet. Hvis moren ikke har melk til barnet eller for lite melk, si gies helt eller delvis kumelk. Men da kumelken inneholder mindre sukker og mere eggehvite enn kvinnemelken, mi. Kvinnemelk inneholder 2 g.
Blandingen t. 2l lages i folgende forhold: i barnets forte m& ned I del frisk, nysilt kumelk og 2 deler vann, havre- eller byggsuppe (til I l. I del melk og 1 del vann eller suppe, i 4de og 5te m& ned 2 deler melk og 1 del vann eller suppe. Fra 6te mined gies melken ublandet. Den hele tid settes til I t.
Hvis ikke moren har melk nok til barnet, skal det hvert miltid forst legges til brystet og derefter gies et passende kvantum av blandingen efterpi med teskje. Ff,r barnet flaske ved siden av bryst, vil melken lett minke hos moren, da barnet ikke gidder arbeide s& meget med brystet. Barnet bar fh bryst til det er 9- 1. Avvenningen skjer langsomt i lopet av 2- 4 uker og ikke i den varmeste sommertid. Miltidene gies hver 3dje time dognet rundt med en pause pa 5- 6 timer om natten. Barn ma ikke vekkes. De fir sin mat, n& r de vikner.
Fir barnet mavesyke og er urolig, gies bare byggsuppe inntil maven atter er i orden. Brukes flaske, m.
Spebarn m& holdes omhyggelig rene, torre og varme. Barnets hele kropp mi daglig vaskes, hvis det ikke kan fi varmt bad. Bruk god sipe - honning- eller lanolinsfrpe - men v& r sparsom med den, for barnets fine hud har lett for & bli rsd og sfrr.
Bruk borsinksalve eller vasenolpudder hvis barnet er hudlsst eller har utslett. Ha 2 kluter til vasking av barnet - den ene til ansiktet, den annen til kroppen. Blot gas sydd sammen 4- dobbelt er god til dette bruk; da den er lett i holde ren og kan kokes. Barnet bsr stelles pf, bord - rkke pi fanget. Et sammenlagt ullteppe legges under. Spebarnets klrer bor besti av skjorte, traie, klut og bleie, kladd og loiert.
Kluten tulles godt om benene, bleien legges i 3- kant og spissen boies op fremover. Utenp& den legges \ I. Den bsr v*re si lang at den kan brettes op og bindes sammen med bind. Bruk ikke sikker_ hetsniler, de ruster taiet, og de kan gi op.
Alle plagg md uere au blatt toi, uten hd. Regelmessighet, renslighet og forst og sist lcjertighet og omhu er hvad barnet trenger - -- dag og narr. Iaken og over dette orjelerret med en tykk kradd, der tar imot for vrete og rett kan byttes. Smabarn trenger megen s,vn og en bar vrere forsiktig, si sovne. Barnets seng elier vugge m& sti slik at lyset ikke faller barnet i oinene, og luften mi rrordes ren og frisk i det rum hvor barnet opholder sig. Ved spebarns pass og preie kan man ikke v*re varsonl og forsiktig nok. Ler ikke barnet for tidlir d sfri eller gti.
Sykestell. Sorg for at luften er frisk, og at art er rent og ordentlig i sykeucerelset. La ikke lyset genere clen syke og hold det stille rundt om. Gjett den sykes onsker og hold motet oppe.
Vis din deltagelse og medlidenhet i handling og ikke bare i ord' Se rolig og glad ut; krynk og kiage gior ondt verre. Sykesengen settes fritt ut i verelset, si pleiersken kan komme til pi begge sider. Sengen m& v& re forsynt mecr Y 1. I rnadrass, I rull eller skr& pute, 2 store puter, 1 liten, I oljelerret, 1 stikklaken, dyne eller ullteppe. Over madrassen og lakenet legges oljelerretet som brettes inn under nradrassen pi begge sider. Over dette stikklakenet, som legges dobbelt efter lengden og rulles op.
Det overfladige stikkes inn under madrassen pi den ene side. Blir det vfrtt (f. Vasking. Ved langvarige sykeleier vaskes den syke (eller gamle) med 1 del sprit og I del vann, hvorved huden styrkes, si liggesir kan forhindres. Fir den syke (eller gamle) allikevei liggesir, behandles dette med t lz 0lo lapisomslag eller med innsmaring av lapissalve, pasta lassar elier sinksalve.
Et stykke mykt toi eller gas samt oljelerret legges over. Hvis urin eller avforing gir i sengen, bar der syes en flat pose av bomullsflanell som fylles med torvstro (kladd), og legges under den syke.
Efter bruk tcimmes og vaskes posen og nyttes igjen. Man bor ha to ii bytte med.
Folg noie legens forskrift, ikke bare med hensyn til me' disin, inen ogsfr med hensyn til den sykes kosf og, stell. La den syke skylle munnen og fa ansikt og hender torket av f'or m& ltidene, si smaker maten bedre. Gi den syke det beste dr- r kan skaffe. All sykemat ml vrere sa omhyggelig tillaget og si lett fordoielig som mulig. Sett alt pent og appetitlig frem, og gi ikke for meget ad gangen. La ingen mat bli stiende inne i sl'kevrerelset. Under langvarig sykdom og under bedring efter en sykdom gies lett fordoielig og nerende lnat, f.
En mi scirge for si megen avveksling som mulig. Leskedrikke lages av saft og vann: citron, litt sukker og vann. Ved mavesykdom gies sodavann og selters. Mellc fordoies lettest nfir den gies skjevis, og nir den \ L4 7 T /. Den mfr vrere fullkommen frisk, enten den skal nytes i ra eller kokt tilstand. Byggsuppe (1 dl. gryn ril I l.
Grynene siles fra, og den slimede suppe tilsettes saft og sukker eller bare litt salt. Byggsuppe beskytter slimhinnene og inneholder forholdsvis meget og lett fordoielig neering. Linfrosuppe (1. 1/z s. I l. vann) kokes t/, time, tilsettes honning og drikkes varm om morgen og aften i sengen. Mot hoste og avmagring. Frisk gjeitemelk pi fastende hjerte er ogsi fetende. Sagovelling for syke.
Kok melk og sago, tilsett salt, den vispede eggeplomme og sukker n& r vellingen helles op. Flaskebuljong (ra). I knivsocld salt. Finhakk eller skrap kjottet, ha det i en krukke eller flaske med vid hals, tilsett salt og vann, bind et papir over, la det sti i 2 tiner og sil kjattsaften.
Jo mere kjatt desto sterkere. Gies teskjevis. Kan ogsa settes over i en kasseroll med vann og langsomt kokes r/z time.